24. november 2022
Fall hos eldre
Hvordan forebygge?

Hvordan forebygge fall?

I Norge rammes cirka 9000 voksne personer av hoftebrudd hvert år. Les hvordan lege Remi Andersen fra Ullernhjemmet sykehjem i Oslo mener et hjelpemiddel som Vitathings Somnofy kan bidra til å forebygge fall.

Som liten falt du gjentatte ganger – ja, forutsetningen for å lære å gå var å prøve, falle og reise seg igjen. Målet var å finne den hårfine grensen der kroppen var i balanse og når den ikke var det. For spørsmålet er – kan man være i balanse når man går? Svaret er faktisk nei. Når du går er kroppen i et fall – og det som gjør at du ikke faller i bakken er at kroppen evner å korrigere dette ved å flytte bena fremover. Hvis ikke – ja, da står man i ro.

Det samme gjentok seg når du skulle lære å gå på skøyter eller ski; Fall for å komme fremover, knall og fall før teknikken satt – og opp igjen.

Poenget er: Man må trene på å beherske tyngdekraften. Det man trener på blir man god til!

Eldre dame og sykepleier ute

Fall hos eldre

Det er de eldre som faller, skrives det mye om. Sannheten er nok at de fleste av oss faller noen ganger i løpet av året. Konsekvensene blir dog så mye større når man er eldre – og dette skyldes hovedsakelig at benmassen reduseres med alder og ikke lenger tåler samme belastning.

Fall hos eldre koster mye personlig lidelse og enorme summer for samfunnet. Rapporten «Kostnader ved hoftebrudd hose eldre» (1) fra 2014 har fra et utvalg hjemmeboende over 70 år i Sør-Trøndelag beregnet gjennomsnittskostnaden til kr 322.000,- pr.hoftebruddfall. Dersom fallet førte til permanent sykehjemsplass ble kostnaden hele kr 953.000,- årlig.

Faren for hoftebrudd øker med alderen

I Norge rammes ca. 9000 voksne personer av hoftebrudd hvert år. Det skjer med andre ord et hoftebrudd hver time. Syv av ti hoftebrudd rammer kvinner. Risikoen for brudd øker kraftig fra 70 års alder.

Små tiltak – Store endringer

Risiko for fall kan kartlegges ved forskjellige scoringsverktøy. Generelt vektlegges tidligere fall, redusert syn, demens/forvirring, uro/vandringstendens, hyppige toalettbesøk, evne til forflytning mellom seng og stol, gangfunksjon, bruk av flere medikamenter generelt og beroligende eller sovemedisiner spesielt.

Som skrevet innledningsvis blir man god til det man trener på.

Fall på sykehjem skjer ofte i overgangen mellom seng/stående eller ved toalettbesøk på eget rom om natten. I løpet av en dag er det begrenset hvor mange ganger beboeren er i en slik situasjon. Men; dersom personalet aktivt ber pasienten reise og sette seg 5 ganger i stedet for 1 gang når de skal opp av sengen eller stolen, får man med lite innsats trent 400% mer i løpet av en dag. Som skrevet, man blir god på det man trener på.

Når det gjelder risiko i omgivelsene er det viktig å legge til rette for godt lys, sklisikre underlag, fravær av terskler/kanter/løse tepper samt godt skotøy.

Fall gir utrygghet og nedsatt livskvalitet

Eldre som har falt er ofte redde for å falle igjen. Dette gir fort en ond sirkel med redusert aktivitet, isolering, tap av selvstendighet og økt avhengighet av omsorg og pleie. Forebygging av fall er derfor viktig.

Kan velferdsteknologi bidra til færre fall?

Demens er en utbredt diagnose både på sykehjem og i gruppen eldre som trenger omsorgstjenester i hjemmet. En stor utfordring er at denne gruppen har vanskeligheter med å ta til seg informasjon – og ikke minst huske den når det gjelder fallforebyggende tiltak. Rullatoren står ofte igjen når beboeren går på toalettet eller ut på stuen. De husker ikke at de er ustøe og glemmer å tilkalle hjelp via hjelpemiddel som ringesnor eller trykkalarm på rommet.

Mange demente kan også snu døgnet og forlate sengen på natten. Det er ikke lett for et begrenset nattpersonale å fange opp dette før det er for sent og beboeren har falt.

Gjennom registrering av søvn på utvalgte personer på sykehjemmet har vi sett via vårt hjelpemiddel Somnofy hvordan enkelte beboere er oppe 6-10 ganger nattestid, uten at personalet har fått det med seg. En slik kartlegging har vært viktig for risikoforståelsen for fall på eget rom samt muligheten til å gjøre tiltak for å redusere nattlig vandring.

Eldre dame med demens

Eksempelet på neste side viser en eldre dame som er preget av langtkommen demens. På dagtid er hun ustø og mobilisert med hennes hjelpemiddel rullator, men husker ikke alltid å ta den med.

Hypnogram

Bildet viser søvnen den 16. juli. Beboer har gitt uttrykk for noe smerter på dagtid og har et begrenset aktivitetsnivå. Som vi ser via vårt hjelpemiddel er hun imidlertid oppe og ute av sengen hele ni ganger i løpet av natten. Hun har således meget høy fallrisiko.

Hva ble gjort?

Bildet viser søvnen den 17. august – altså en måned senere. Beboer er nå mer aktiv på dagtid – og tilsvarende ikke ute av sengen på natt. Beboer ble satt på økt smertestillende. Dette gir ofte en trippel effekt: Mindre smerter på dagtid gir økt aktivitet/trening, mindre smerter på natt gir bedre søvn og den økte aktiviteten på dagen bidrar også til bedret nattesøvn.

nb_NONO