adults airQuality athletes breathing fjell full-logo-s heartrate hjerte light lightspectrum login logo-s lydbolge movement newborn noise phone plane presence schoolchildren sleep sleepstages somnofy-quantum teenagers temperature vekter vibration vitalthings vitalthings
Back to blog
All & Health and welfare

Fallforebygging hos eldre

Blog fall

I Norge rammes cirka 9000 voksne personer av hoftebrudd hvert år. Les hvordan lege Remi Andersen fra Ullernhjemmet i Oslo mener at Somnofy kan bidra til å forebygge fall!

Som liten falt du gjentatte ganger - ja, forutsetningen for å lære å gå var å prøve, falle og reise seg igjen. Målet var å finne den hårfine grensen der kroppen var i balanse og når den ikke var det. For spørsmålet er – kan man være i balanse når man går? Svaret er faktisk nei. Når du går er kroppen i et fall - og det som gjør at du ikke faller i bakken er at kroppen evner å korrigere dette ved å flytte bena fremover. Hvis ikke – ja, da står man i ro.

Det samme gjentok seg når du skulle lære å gå på skøyter eller ski; Fall for å komme fremover, knall og fall før teknikken satt – og opp igjen.

Poenget er: Man må trene på å beherske tyngdekraften. Det man trener på blir man god til!

FALL HOS ELDRE

Det er de eldre som faller, skrives det mye om. Sannheten er nok at de fleste av oss faller noen ganger i løpet av året. Konsekvensene blir dog så mye større når man er eldre – og dette skyldes hovedsakelig at benmassen reduseres med alder og ikke lenger tåler samme belastning.

Fall hos eldre koster mye personlig lidelse og enorme summer for samfunnet. Rapporten «Kostnader ved hoftebrudd hose eldre» (1) fra 2014 har fra et utvalg hjemmeboende over 70 år i Sør-Trøndelag beregnet gjennomsnittskostnaden til kr 322.000,- pr.hoftebruddfall. Dersom fallet førte til permanent sykehjemsplass ble kostnaden hele kr 953.000,- årlig.

Faren for hoftebrudd øker med alderen

I Norge rammes cirka 9000 voksne personer av hoftebrudd hvert år. Det skjer med andre ord et hoftebrudd hver time. Syv av ti hoftebrudd rammer kvinner. Risikoen for brudd øker kraftig fra 70 års alder.(1)

FALL GIR UTRYGGHET OG NEDSATT LIVSKVALITET

Eldre som har falt er ofte redde for å falle igjen. Dette gir fort en ond sirkel med redusert aktivitet, isolering, tap av selvstendighet og økt avhengighet av omsorg og pleie. Forebygging av fall er derfor viktig.

FALLFOREBYGGING

Risiko for fall kan kartlegges ved forskjellige scoringsverktøy. Generelt vektlegges tidligere fall, redusert syn, demens/forvirring, uro/vandringstendens, hyppige toalettbesøk, evne til forflytning mellom seng og stol, gangfunksjon, bruk av flere medikamenter generelt og beroligende eller sovemedisiner spesielt.

Når det gjelder risiko i omgivelsene er det viktig å legge til rette for godt lys, sklisikre underlag, fravær av terskler/kanter/løse tepper samt godt skotøy.

SMÅ TILTAK – STORE ENDRINGER

Som skrevet innledningsvis blir man god til det man trener på.

Fall på sykehjem skjer ofte i overgangen mellom seng/stående eller ved toalettbesøk på eget rom om natten. I løpet av en dag er det begrenset hvor mange ganger beboeren er i en slik situasjon. Men; dersom personalet aktivt ber pasienten reise og sette seg 5 ganger i stedet for 1 gang når de skal opp av sengen eller stolen, får man med lite innsats trent 400% mer i løpet av en dag. Som skrevet, man blir god på det man trener på.

KAN VELFERDSTEKNOLOGI BIDRA TIL FÆRRE FALL?

Demens er en utbredt diagnose både på sykehjem og i gruppen eldre som trenger omsorgstjenester i hjemmet. En stor utfordring er at denne gruppen har vanskeligheter med å ta til seg informasjon – og ikke minst huske den – når det gjelder fallforebyggende tiltak. Rullatoren står ofte igjen når beboeren går på toalettet eller ut på stuen. De husker ikke at de er ustøe og glemmer å tilkalle hjelp med ringesnor eller trykkalarm på rommet.

Mange demente kan også snu døgnet og forlate sengen på natten. Det er ikke lett for et begrenset nattpersonale å fange opp dette før det er for sent og beboeren har falt.

Gjennom registrering av søvn på utvalgte personer på sykehjemmet har vi sett hvordan enkelte beboere er oppe 6-10 ganger nattestid, uten at personalet har fått det med seg. En slik kartlegging har vært viktig for risikoforståelsen for fall på eget rom samt muligheten til å gjøre tiltak for å redusere nattlig vandring.

ELDRE DAME MED DEMENS

Eksempelet under viser en eldre dame som er preget av langtkommen demens. På dagtid er hun ustø og mobilisert med rullator, men husker ikke alltid å ta den med.

Hypnogram

Fig 2 viser søvnen den 16.7. Beboer har gitt uttrykk for noe smerter på dagtid og har et begrenset aktivitetsnivå. På natten er hun imidlertid oppe og ute av sengen hele 9 ganger. Hun har således meget høy fallrisiko.

Hva ble gjort og hvordan gikk det?

Fig 3 viser søvnen den 17.8 – altså en måned senere. Beboer er nå mer aktiv på dagtid – og tilsvarende ikke ute av sengen på natt. Beboer ble satt på økt smertestillende. Dette gir ofte en trippel effekt: Mindre smerter på dagtid gir økt aktivitet/trening, mindre smerter på natt gir bedre søvn og den økte aktiviteten på dagen bidrar også til bedret nattesøvn.

Lege Remi Andersen

Paradoksalt nok er vårt mål alltid å få beboer til å falle - i søvn - hver natt! Det er kanskje det viktigste fallforebyggende tiltaket av alle!

Lege

Dr. Remi Andersen

ra@vitalthings.com

Remi graduated as a doctor from UiO in 1999. He has been an active cross-country skier and worked with both the elderly and athletes for 20 years. He works daily as a nursing home chief physician. He is also engaged as a physician for the Norwegian junior, recruit and para national team in cross-country skiing and as a consultant for VitalThings.

This website uses cookies to store statistics about the use of this website. The information is shared with Google Analytics. For more information read our Privacy Policy Agreement.